wordify
bokmålsordboka
gys
SUBSTANTIV
Av gyse
Det å gyse; iling, eling
gyser
SUBSTANTIV
grøsser
gysning
SUBSTANTIV
Gys grøss
Få gysninger
gyse
VERB
Norrønt gjósa ‘strømme, velle fram’
grøsse, skjelve
Jeg gyser ved tanken
Gyse av skrekk
Gyse av spenning
Det gyser i meg
nynorskordboka
gys
SUBSTANTIV
Av gyse
Luftstraum, gust
dunst; stank
gys
SUBSTANTIV
Av gyse
Det å gyse; iling, grøss
gysar
SUBSTANTIV
grøssar
gysje
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt gys(s) ‘gjøn’; samanheng med gyse og gøyse
Urimeleg forteljing, skrøne; (laust) rykte
Fortelje gysjer
Det går ei gysje om dei