bokmålsordboka
gut
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘tarm, innvoll’
Tynn, sterk silketråd brukt til fortom ved sportsfiske og til finsøm
gutt
SUBSTANTIV
Trolig samme opprinnelse som nederl. guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’
Barn av hankjønn
Få en gutt
Gutter og jenter
Som gutt var han nokså vilter
Begynne å interessere seg for gutter
Gutten i seg
Det barnlige, gutteaktige
Bevare gutten i seg
Ung mann, mann, kar
Han er bare gutten ennå
De gamle gutta
Det er gutt det
Det er en grepa kar
Gutten sin
Grepa kar
Han er gutten sin
De store gutta
De ledende på området
guttaperka
SUBSTANTIV
Gj eng.; fra malayisk getah ‘plantesaft, harpiks’ og percha, et gummitre
Stoff som ligner kautsjuk, av plantesaft av visse tropiske treslag i familien Sapotaceae
guttebarn
SUBSTANTIV
Barn av hankjønn
Føde et guttebarn
nynorskordboka
gut
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy
Barn av hankjønn
Som gut var han vill av seg
Både gutar og jenter
Ho fekk ein gut
Guten i seg
Det barnlege, gutevorne
Han har enno mykje av guten i seg
Ung mann; mann, kar
Han er berre guten enno
Siger til dei norske gutane i hopp
Dei store gutane
Dei leiande på eit område
Dei gamle gutane
Det er gut det
Han er ein grepa kar
Guten sin
Grepa kar
Han er jammen guten sin
Som etterledd i ord som:
I tiltale:
Kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
gut
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘tarm, innvol’
Grann, sterk silketråd nytta til forsynd ved sportsfiske og til finsaum
gote, gutu
SUBSTANTIV
Norr. gata; sm_o_s gate
Veg, passasje med gjerde el stengsle på sidene; geil
Jage buskapen gjennom gutua
(utskoren) renne; for, fòr
Langstrekt deld, grop (særleg i lendet); løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande
gutebarn
SUBSTANTIV
Barn av hankjønn
Ho fødde eit gutebarn