wordify
bokmålsordboka
grusete, gruset
ADJEKTIV
Som er dekket med grus; som inneholder grus
Grusete fjellveier
Skiene ble ødelagt av grusete snø
grus
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med grut og gryn
Masse av småstein eller knuste korn fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm); naturlig blanding av sand og småstein
Legge grus på veien
Strø grus på isen
I grus
I en tilstand av ødeleggelse
I ruiner
Byens sentrum ble lagt i grus
Sykehus og skoler er bombet i grus
Turistnæringen er lagt i grus
En tilværelse som har falt i grus
gruse
VERB
Legge grus på
Gruse veien
Vinne overlegent over; slå
Hun gruser konkurrentene
nynorskordboka
grusete
ADJEKTIV
Som er dekt med grus; som inneheld grus
Grusete strekningar med fattig vegetasjon
Skia vart øydelagde av grusete snø
grus
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med grut og gryn
Masse av småstein eller knuste korn frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm); naturleg blanding av sand og småstein
Leggje grus på vegen
Fotballkampen går på grus
I grus
I ein tilstand av øydelegging
I ruinar
Mange hus vart lagt i grus
Heile kyrkja fall i grus
Livet deira er lagt i grus