grunngjeving | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av begrunne

Det som oppgis som grunnen til noe; argument, grunngivning, grunngiing

Hvilken begrunnelse gav han?

Hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt

En dårlig begrunnelse

nynorskordboka

grunngiving, grunngjeving

SUBSTANTIV