wordify
bokmålsordboka
gremme
VERB
Norr. gremja; av gram
Gjøre bitter eller lei seg
Det gremmer meg at jeg glemte det
Gremme seg
Føle seg bitter eller irritert
gremmes
Hun har gått der og murret og gremmet seg
Han gremmer seg over feilpasningen
gremmelse
SUBSTANTIV
Noe en ?; anger, ergrelse
Minnes med gremmelse
Sorg og gremmelse
gremmes
VERB
Ergre seg
Jeg gremtes over at jeg ikke hadde slått til før
Føle seg flau eller pinlig berørt
Hun gremmes over sin egen innsats
gremme seg
Føle seg bitter eller irritert; gremmes
Hun har gått der og murret og gremmet seg
Han gremmer seg over feilpasningen
Se: gremme
nynorskordboka
gremme
SUBSTANTIV
Det å gremme seg; harm, harme
gremje, gremme
VERB
Norr. gremja; av gram
Gjere sorgfull el bitter
Det grem meg at eg gløymde det
Gremje seg
Kjenne seg bitter eller irritert
gremjast
Dei går der og grem seg
Dei gramde seg over at lasset var tungt
gremmeleg
ADJEKTIV
ergeleg, harmeleg
bister, streng
Ein gremmeleg vind
Brukt som adv: svært
Gremmeleg kald