bokmålsordboka
gomme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som gom
Del av kjeven der tennene er festet; tannkjøtt
gomme
SUBSTANTIV
En slags ost av breste melk
røre av ostemasse og innkokt myse
nynorskordboka
gomme
SUBSTANTIV
Type ost av breste mjølk
røre av ostemasse og innkokt myse
gomme
SUBSTANTIV
Sm_o_s gom
gom
gomdyr, gommedyr
SUBSTANTIV
gomlyd, gomljod, gommeljod, gommelyd
SUBSTANTIV