wordify
bokmålsordboka
gom
SUBSTANTIV
Norrønt gómr
gomme
gomler
SUBSTANTIV
Pattedyr av ordenen Edentata eller Xenarthra som mangler eller har lite utviklede tenner; for eksempel dovendyr, beltedyr og maurslukere
gomme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som gom
gane
Del av kjeven der tennene er festet; tannkjøtt
gomme
SUBSTANTIV
En slags ost av breste melk
dravle
røre av ostemasse og innkokt myse
nynorskordboka
gom
SUBSTANTIV
Norr. gómr
gane
Open gom
tannkjøt
Ha vondt i gommane
gomdyr, gommedyr
SUBSTANTIV
gomlar
gomlar
SUBSTANTIV
Pattedyr av ordenen Edentata eller Xenarthra som manglar eller har lite utvikla tenner; til dømes dovendyr, beltedyr, maurslukarar