wordify
bokmålsordboka
gomler
SUBSTANTIV
Pattedyr av ordenen Edentata eller Xenarthra som mangler eller har lite utviklede tenner; for eksempel dovendyr, beltedyr og maurslukere
gomle
VERB
Av gomme , opprinnelig ‘tygge med gommene’
Tygge makelig
Sitte og gomle på et eple
nynorskordboka
gomlar
SUBSTANTIV
Pattedyr av ordenen Edentata eller Xenarthra som manglar eller har lite utvikla tenner; til dømes dovendyr, beltedyr, maurslukarar
gomle
VERB
Av gomme , opphavleg ‘tyggje med gommane’
Tyggje makeleg og seint (og velnøgd)
Sitje og gomle på ein bolle