bokmålsordboka
gane
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt gan ‘gap, skrik’
Skillevegg mellom munn- og nesehulen; tak i munnhulen; gomme
Den harde og den bløte ganen
åpen gane
Gane oppfattet som sted for smakssansen
Ha en kresen gane
gane
VERB
Norrønt gana
Ta (deler av) gjeller og innvoller ut av fisk; fjerne gan; sløye
Gane sild
ganelyd
SUBSTANTIV
Konsonant som dannes med tunga mot ganen
ganeseil, ganesegl
SUBSTANTIV
Gane bakerste, bløte del
nynorskordboka
gane
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt gan ‘gap, skrik’
Skiljevegg mellom munn- og nasehola; tak i munnhola; gom
Den harde ganen
Den mjuke ganen
Open gane
Gane tenkt som stad for smakssansen
Ein kresen gane
Maten var ei oppleving både for sinn og gane
gane
VERB
Norr. gana
Fjerne gan frå fisk; sløye
Gane fisk
Hogge toppen av tre, særleg lauvtre; kylle, kolle
ganejente
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: jente som sløyer fisk; jamfør gane
ganekniv
SUBSTANTIV
Kniv til å gane med
Kniv til å gane med