wordify
bokmålsordboka
gnu
SUBSTANTIV
Gjennom tysk Gnu, av afrikaans ghnoe, fra khoikhoi
Stor afrikansk antilope med kort, tykk hals, bøyde horn og skrånende rygg; Connochaetes
gnu
VERB
Norr. gnúa
gni (hardt)
Gnu seg i øynene
Hun gnikket og gnudde bilen blank
Klemme, presse
Gnu noe sammen
Arbeide jevnt; slite
Nå er det bare å gnu på
mase, gnåle
De gnudde alltid på det samme
Spinke og spare; gnikke
Gnu sammen penger
gnubbe
VERB
Påvirket av knubbe
gni, gnu knubbe
Gnubbe med en svamp
gnugge
VERB
gni, gnu skubbe bortpå
Gnugge vekk flekken
nynorskordboka
gnu
SUBSTANTIV
Gjennom tysk Gnu, av afrikaans ghnoe, frå khoikhoi
Stor afrikansk antilope med kort, tjukk hals, bøygde horn og skrånande rygg; Connochaetes
gnu
VERB
Norrønt gnúa
gni (hardt)
Ho gnudde seg i auga
Han har gnudd hol på sokken
Gnu seg innåt nokon
Klemme, presse
Gnu noko ned
Arbeide jamt; slite
Dei gnudde og arbeidde
mase, gnåle
Ho gnur på det same
gnike, gnikke
Gnu i hop pengar
gnurk
SUBSTANTIV
gnaur
gryl
knark; gnikar
klemme, knipe
Kome i gnurken
gnute
SUBSTANTIV
Samanheng med gnu
Lite grann, liten bit, smule
Ikkje ei gnute