wordify
bokmålsordboka
glid
SUBSTANTIV
Det å (kunne) gli
Isen, skiene har god glid
I uttrykk som:
Sette, komme på glid
Sette, komme i bevegelse, i gang, særlig med å snakke
Få tunga på glid
Begynne å snakke
Være på glid
Også i overført betydning: i ferd med å skifte standpunkt
glideforskaling
SUBSTANTIV
Etter engelsk sliding form
Bevegelig forskaling som heves i takt med bygget
glideflate
SUBSTANTIV
Plan flate som noe, for eksempel fjellmasse, molekyl, maskindel, glir på
glideflukt
SUBSTANTIV
Det at fugler seiler i lufta uten å bevege vingene; det at fly flyr uten å bruke motor
Se en ørn i glideflukt
nynorskordboka
glid
SUBSTANTIV
Det å (kunne) gli
Isen, smurningen gjev god glid
Skiene har god, dårleg glid
gang, rørsle
Setje, få, hjelpe noko(n) på glid (til dømes med å snakke)
Han snakkar lett når han kjem på glid
På glid (i ferd med å gå bort frå standpunktet sitt)
glidar
SUBSTANTIV
sleid
glidelås
hengefly
glidesmurning
glidarkasse
SUBSTANTIV
Kasse til glidar
glidarstong
SUBSTANTIV
Stong som ein glidar er festa til