bokmålsordboka
gjær
SUBSTANTIV
Norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære
Stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk; jest
gjærbakst
SUBSTANTIV
Bakverk som det er brukt gjær i
gjære
SUBSTANTIV
Opprinnelig dativ flertall av gjerd, blandet sammen med gjær
gjærekasse, gjæringskasse, gjærkasse
SUBSTANTIV
Smal kasse med ferdige spor til å sage vinkler med når en skal gjære
nynorskordboka
gjær
SUBSTANTIV
Norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; same opphav som gjerd; jamfør gjære
Stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig; jest
gjærbakst
SUBSTANTIV
Bakverk som det er brukt gjær i
gjærbrød
SUBSTANTIV
Brød hevt med gjær
gjæring
SUBSTANTIV
Det å gjære
Setje deigen til gjæring
I overført tyding: uro
Det er gjæring i folkemassane