wordify
bokmålsordboka
gjære
SUBSTANTIV
Opprinnelig dativ flertall av gjerd, blandet sammen med gjær
gjære
VERB
Norrønt gera, påvirket av lavtysk geren; samme opprinnelse som gjøre
Om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av gjærsopp
ølet gjærer
Syltetøyet er gjæret
Tilsette gjær; få til å gjære
I overført betydning: være i bevegelse eller uro; ulme
En farlig misnøye gjærer i folket
Brukt som adjektiv
Gjærende krefter
gjære
VERB
Av tysk gehren
I snekring: føre endene av bord eller lister sammen i skråsnitt slik at de møtes i en vinkel
gjærekasse, gjæringskasse, gjærkasse
SUBSTANTIV
Smal kasse med ferdige spor til å sage vinkler med når en skal gjære
nynorskordboka
gjære
VERB
Norrønt gera, påverka av lågtysk geren; same opphav som gjere
Om sukkerhaldig stoff: spaltast til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzym i gjærsopp
Vinen gjærar
Få til å gjære ha gjær i
Gjære ølet
I overført tyding: vere i utvikling eller uro; ulme
Det gjærar i folket
Brukt som adjektiv
Gjærande krefter
gjære
VERB
Av tysk gehren; samanheng med geir
Felle saman skråskorne trestykke til ein vinkel
gjærekasse, gjæringskasse, gjærkasse
SUBSTANTIV
Smal kasse med ferdige spor til å sage vinklar med når ein skal gjære
gjæresag, gjæringssag, gjærsag
SUBSTANTIV
sag som kan stillast i vinkel og brukast til skråskjering av lister og liknande