wordify
bokmålsordboka
sag
SUBSTANTIV
Norrønt sǫg
Redskap med tagget stålblad til å skjære i hardt materiale med, særlig i tre
sagbruk
Moen sag & høvleri
saga
SUBSTANTIV
Norrønt saga ‘utsagn, fortelling’
Norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
Sagaen om Olav Tryggvason
Njålssaga, fornaldarsaga, islendingesaga, ættesaga, kongesaga
Være ute av sagaen
Ikke komme i betraktning mer, være død og borte
Beretning om noe som hører svunne tider til, historie
Utflytterfolkets saga
Norges saga
skjebne, livsløp
Hans saga ble kort
sagakonge
SUBSTANTIV
Konge fra sagatiden
sagakvinne
SUBSTANTIV
Kvinne kjent fra (ætte)sagaer
Stolt, høyreist kvinne
nynorskordboka
sag
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med sagge
Avfall eller innvolar av fisk, nytta til agn
sag
SUBSTANTIV
Norrønt sǫg
Handverktøy eller maskin med tanna egg, til å kappe, kløyve eller skjere i hardt vyrke (særleg tre) med
Sag og øks
Til dømes:
kappsag, motorsag, sirkelsag, stikksag
sagbruk
sagadebatt
SUBSTANTIV
Debatt om problem i sagaforskinga
sagafigur
SUBSTANTIV
(framståande) person som er skildra i ein saga
Person som minner om menneske som er skildra i sagaen