wordify
bokmålsordboka
gjenget, gjengete
ADJEKTIV
Jamfør gjenge; som har gjenger
En gjenget bolt
gjenge
VERB
Lage gjenge
Gjenge opp skruer, rør
nynorskordboka
gjengangar
SUBSTANTIV
attergangar (1–3)
gjenge
SUBSTANTIV
Norrønt gengi ‘følgje, hjelp’
gang, ferdsel
Ha sitt gjenge der i huset
Gang (3–4), utvikling, drift, funksjon; far, spor
Arbeidet er i godt gjenge
Livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
Kome ut av gjenge
Alt har sitt gjenge (sin eigen måte e l)
Spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande; skruegang
Spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør
gjenge
VERB
Lage gjenge (på)
Gjenge opp ein skrue, eit røyr
Bolten er (dårleg) gjenga