wordify
bokmålsordboka
gjenget, gjengete
ADJEKTIV
Jamfør gjenge; som har gjenger
En gjenget bolt
gjengetapp
SUBSTANTIV
Verktøy til å skjære innvendige gjenger med
gjenge
SUBSTANTIV
Fra flertall av tysk Gang
gang, utvikling, tilstand
Komme ut av gjenge
Være i god(t) gjenge
Spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
Skru en mutter over gjengen
Flate, runde gjenger
Innvendige, utvendige gjenger
Nøklegang i lås
Låsgjenge
nynorskordboka
gjengetapp
SUBSTANTIV
verktøy til å lage innvendige gjenge med
gjenge
SUBSTANTIV
Norrønt gengi ‘følgje, hjelp’
gang, ferdsel
Ha sitt gjenge der i huset
Gang (3–4), utvikling, drift, funksjon; far, spor
Arbeidet er i godt gjenge
Livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
Kome ut av gjenge
Alt har sitt gjenge (sin eigen måte e l)
Spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande; skruegang
Spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør