wordify
bokmålsordboka
gjeng
SUBSTANTIV
Av engelsk gang
Arbeidslag, et visst antall arbeidere som er sammen om et arbeid
Arbeidsgjeng, sjauergjeng
Gruppe av personer som holder sammen, klikk
Heiagjeng
Den faste gjengen
Høre med til gjengen
Gruppe som driver mer eller mindre lyssky virksomhet
gjenge
SUBSTANTIV
Fra flertall av tysk Gang
gang, utvikling, tilstand
Komme ut av gjenge
Være i god(t) gjenge
Spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
Skru en mutter over gjengen
Flate, runde gjenger
Innvendige, utvendige gjenger
Nøklegang i lås
Låsgjenge
nynorskordboka
gjeng
SUBSTANTIV
Engelsk gang
arbeidslag
Arbeidsgjeng
Sjauargjeng
Gruppe personar som held saman; klikk; flokk
Heiagjeng
Bli, vere med i gjengen
Falle utanfor gjengen
Dei kom, heile gjengen
Ein gjeng med ungdomar
bande