wordify
bokmålsordboka
gir
SUBSTANTIV
Beslektet med gjerne og begjær
Sterk lyst, trå
gir
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, nederlandsk
Avvik fra kursen
nynorskordboka
giren
ADJEKTIV
Som har lett for å vike av, skjere ut
giren
ADJEKTIV
Som har gir; lysten, hæken
gir
SUBSTANTIV
Samanheng med gjerne og gjerrig
Sterk lyst, trå, hækne, ihuge, brennhug; øsing, uro
æregir
Få, ha slik gir i seg
Setje gir i ein
Vere i gir etter noko
gir
SUBSTANTIV
Av gire
Det å gire, vike av, skjere ut
Vere laus på giren el. vere på ein gir (om båt, slede o a: ha lett for å skjere ut til sides)
Strøyming i vatn