wordify
bokmålsordboka
garp
SUBSTANTIV
Norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’
storskryter
Om eldre forhold: klengenavn på hanseat i Bergen
nynorskordboka
garpen
ADJEKTIV
Liksom ein garp
garp
SUBSTANTIV
Norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’
Rå, vørdlaus person; høgrøysta, flåkjefta person; storskrytar; skøyar
Om eldre forhold: nemning på hanseat i Bergen
garpe
SUBSTANTIV
Av garpe
strupe; luftrøyr