wordify
bokmålsordboka
garp
SUBSTANTIV
Norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’
storskryter
Om eldre forhold: klengenavn på hanseat i Bergen
garpegenitiv
SUBSTANTIV
Av garp fordi talemåten trolig kommer fra nordtysk
Omskriving av genitiv med determinativet ‘sin’
‘Kjell sin sykkel’ er eksempel på bruk av garpegenitiv
garpe
VERB
Opprinnelig lydord; beslektet med garp
skryte
rape, gurpe
nynorskordboka
garp
SUBSTANTIV
Norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’
Rå, vørdlaus person; høgrøysta, flåkjefta person; storskrytar; skøyar
Om eldre forhold: nemning på hanseat i Bergen
garpe
SUBSTANTIV
Av garpe
strupe; luftrøyr
garpegenitiv
SUBSTANTIV
Av garp fordi seiemåten truleg kjem frå nordtysk
Omskriving av genitiv med determinativet ‘sin’
‘mannen sin bil’ er døme på bruk av garpegenitiv
garpe
VERB
Opphavleg lydord; samanheng med garp
Prate usømeleg; skvaldre, skjemte (grovt)
rape
Ete fort og grådig
Garpe i seg