wordify
bokmålsordboka
garpe
VERB
Opprinnelig lydord; beslektet med garp
skryte
rape, gurpe
garpegenitiv
SUBSTANTIV
Av garp fordi talemåten trolig kommer fra nordtysk
Omskriving av genitiv med determinativet ‘sin’
‘Kjell sin sykkel’ er eksempel på bruk av garpegenitiv
nynorskordboka
garpe
SUBSTANTIV
Av garpe
strupe; luftrøyr
garpe
VERB
Opphavleg lydord; samanheng med garp
Prate usømeleg; skvaldre, skjemte (grovt)
rape
Ete fort og grådig
Garpe i seg
garpegenitiv
SUBSTANTIV
Av garp fordi seiemåten truleg kjem frå nordtysk
Omskriving av genitiv med determinativet ‘sin’
‘mannen sin bil’ er døme på bruk av garpegenitiv
garpen
ADJEKTIV
Liksom ein garp