bokmålsordboka
gammel, gammal
ADJEKTIV
Norrønt gamall; jamfør eldre; eldst
Som har levd lenge; av høy alder; merket av elde
En gammel mann
Den gamle kvinnen
Den gamle hunden
Se gammel ut
Bli gammel før tiden
Brukt som substantiv:
Unge og gamle
Om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge; dårlig på grunn av elde; utslitt
Et gammelt hus
Gamle klær
Gammelt brød
Verdifulle, gamle bilder
De gamle møblene var de fineste
Dette er bare noe gammelt skrap
Brukt som adverb
Det lukter gammelt av sengetøyet
Gamle fraser
Gamle takter
Han var fortsatt den gamle, gode
Av godt, gammelt merke
En god, gammel skikk
Det er den gamle historien
Et gammelt ord sier at …
Brukt som substantiv
De kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
Som har sitt opphav i fortiden; som har vart lenge
Vi er gamle venner
Gammelt vennskap
Gammel gjeld
Slå den gamle rekorden
Som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende; erfaren
En gammel jeger
En gammel kjenning av politiet
Uttale seg som gammel sjømann
Være gammel i gamet
Som var før; tidligere
Her gikk den gamle veien
I gammel tid
De gamle romere
Både den gamle og den nye læreren møtte opp
Av en viss alder
Hun er 17 år gammel
Hvor gammel er du?
Ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol
Fra gammelt av
Fra lang tid tilbake (og fremdeles)
Her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
Fra gammel tid
Fra langt tilbake i tid
Ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
Den gamle verden
Fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika
Til forskjell fra den nye verden
Gammel vane er vond å vende
Det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
I gamle dager
Før i tiden
I gammel tid
Før i tiden
På sine gamle dager
I alderdommen
Ved det gamle
Som før
Uendret
gamlekjæreste, gammalkjæreste, gammelkjæreste
SUBSTANTIV
Tidligere kjæreste
Møte gamlekjæresten igjen etter 20 år
Hun hadde litt kontakt med en gamlekjæreste
gamlestev, gammalstev, gammelstev
SUBSTANTIV
Eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linje
gamletid, gammaltid, gammeltid
SUBSTANTIV
I bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
I gamletiden
Eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden); oldtid
Eldre geologisk betegnelse for tidsalder i jordhistorien (fra kambrium til perm) som en har de første viktige fossile funnene fra
nynorskordboka
gammal, gamal
ADJEKTIV
Norrønt gamall; jamfør eldre; eldst
Som har levd lenge; tilårskomen; merkt av elde
Ein gammal mann
Den gamle kvinna
Den gamle hesten
Gamle folk
Bli gammal og grå
Bli gammal før tida
Brukt som substantiv
Dei gamle i samfunnet
Både gamle og unge var samla
Om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge; dårleg som følgje av elde; utsliten
Ei gammal stove
Gamle klede
Ein gammal ljå
Ei verdifull gammal sølje
Ta vare på dei gamle trehusa
Noko gammalt skrap
Gammal mat
Brukt som adverb
Det luktar gammalt av fisken
Gamle segner
Gamle viser
Gamle sanningar
Den same gamle leksa
På den gamle måten
Brukt som substantiv:
Gammalt og nytt side om side
Fortelje gammalt
Med opphav i fortida; som har eksistert lenge (slik det no er)
Gamle vener
Gammal usemje
Gammal venskap
Gammal gjeld
Garden er gammal i ætta
Som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande; røynd
Ein gammal tråvar
Du er den gode gamle
Vere gammal i tralten
Han vart ikkje gammal der i garden
Som var før; tidlegare
Den gamle vegen gjekk der
I det gamle Hellas
Den gamle og den nye formannen
Dei gamle romarane
Den gamle teljemåten
Det gamle året
Brukt som adverb
Gammalt var det slik
Av ein viss alder
Ho er ti år gammal
Kor gammal er du?
Eg er like gammal som du
Ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen
Frå gammalt av
Frå langt attende i tid (og framleis)
Her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
Frå gammal tid
Frå langt attende i tid
Kjende julesongar frå gammal tid
Den gamle verda
Fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
Til skilnad frå den nye verda
Etter gammalt
Som før i tida
Slik seier dei etter gammalt
Gammal vane er vond å vende
Det er vanskelig å leggje av seg ein innarbeidd vane
I gamle dagar
Før i tida
I gammal tid
Før i tida
Med det gamle
Som før
Uendra
På sine gamle dagar
I alderdomen
gammaldansk, gamaldansk
SUBSTANTIV
dansk i eldre tid, særleg i tida 1350–1500
gamlebeste, gamalbeste, gammalbeste
SUBSTANTIV
Gamlebesta mi
Ho gamlebeste
gamlebeste, gamalbeste, gammalbeste
SUBSTANTIV
Gamlebesten min
Han gamlebeste