wordify
bokmålsordboka
føyke
SUBSTANTIV
drev, fokk
Gå føyken
Gå tapt
Ikke gå som planlagt
Den planlagte ferien gikk føyken
føyke
VERB
Norr. feykja; av fyke
Få til å fyke; blåse
Vinden føyker sanden bort
Drive gjennom lufta; fyke
Snøen føyker
Det føyker ute
nynorskordboka
føykje
SUBSTANTIV
drev, fok
Sjøen stod i ei føykje
Føykja stod
hast, skunding, jag
Fare med føykje
føykje, føyke
VERB
Norr. feykja; av fyke
Få til å fyke; blåse
Vinden føykjer sanden saman
slengje
Føykje boka i veggen
fyke, gyve, drive
Snøen føykjer
føykjefonn, føykefonn
SUBSTANTIV
Samandriven fonn
føykevêr, føykjevêr
SUBSTANTIV