wordify
bokmålsordboka
førstereis
SUBSTANTIV
Jamfør reis
En sjømanns første tur til sjøs
førstereisgutt
SUBSTANTIV
Gutt el ung mann som er på første tur til sjøs som sjømann
En førstereisgutt på fiske i Nord-Norge
Overf: person som er nybegynner
Han er førstereisgutt i årets Tour de France
nynorskordboka
førstereis, fyrstereis
SUBSTANTIV
Jamfør reise
Første tur som ein sjømann gjer til sjøs
førstereisgut, fyrstereisgut
SUBSTANTIV
Gut el ung mann som er på første tur til sjøs som sjømann
Ein førstereisgut på fiske i Nord-Noreg
I overf: person som er nybegynnar
Som tidlegare olympisk meister er han ingen førstereisgut