wordify
bokmålsordboka
sjømann
SUBSTANTIV
Person som har sjøfart til yrke
sjømannskap
SUBSTANTIV
Evne til å føre fartøy, praktisk sjømannsdyktighet
Med fremragende sjømannskap fikk de skipet til kai i uværet
sjømannskirke
SUBSTANTIV
Kirke for sjøfolk i en havneby
sjømannsknute
SUBSTANTIV
Betegnelse på forskjellige knuter som brukes til sjøs
nynorskordboka
sjømann
SUBSTANTIV
Norrønt sjómaðr
Person som har sjøfart til yrke
Vere sjømann
sjømannsforeining
SUBSTANTIV
Kristeleg kvinneforeining som arbeider til beste for sjøfolk
Vere med i sjømannsforeininga
sjømannskap
SUBSTANTIV
Av mannskap
Evne til å føre, styre eit fartøy; praktisk dugleik som sjømann
Vise stor sjømannskap i uvêret
sjømannsknut, sjømannsknute
SUBSTANTIV
Nemning på ymse slags knutar ein bruker til sjøs