bokmålsordboka
fôre, fore
VERB
Samme opprinnelse som fôre av fôr
Sy fôr i
Fôre en kåpe
Brukt som adjektiv
Fôrede hansker
I snekring: kle med dekkende lag
Fôre ut en vinduskarm
fôre, fore
VERB
Norr. fóðra; av fôr
Gi fôr
Fôre hestene
Fôre opp
Oppdrette (dyr)
Fôre opp gris
Fôre en datamaskin med opplysninger
Vi er blitt fôret med stoff om forurensning
nynorskordboka
fore, fòre
SUBSTANTIV
for
fore, fóre
SUBSTANTIV
Lågtysk; samanheng med fare
Fórene hans
Fórer etter rev
(økonomisk) evne; stand
Slikt er ikkje fattigmanns fóre