bokmålsordboka
fyk
SUBSTANTIV
Av fyke
Det å fyke; fart
I en fyk og en fei
Få fyken
Få sparken, avskjed
Han fikk fyken som trener
fyk
SUBSTANTIV
Det å fyke; fokk
fyke
VERB
Norr. fjúka
Drive gjennom lufta
Snøen fyker
Veien har føket igjen
Så fillene fyker
Vilt og ubehersket
Slåss så fillene fyker
Politikerne diskuterer så fillene fyker
Fare fort eller brått
Fyke av gårde
Fyke opp i sinne
To menn føyk på hverandre
fykende
ADJEKTIV
Presens partisipp av fyke
Susende, lynrask
I fykende fart
Brukt som forsterkende adverb: svært
Bli fykende sint
nynorskordboka
fyk
SUBSTANTIV
Av fyke
Brå eller rask person
Det å fyke; fart
Det går i ein fyk og fei
Få fyken
Få sparken, avskil
Han fekk fyken som trenar for laget
fyk
SUBSTANTIV
Det å fyke; fok
fykopp
SUBSTANTIV
Av fyke
Brå, oppfarande person
fyke
VERB
Norrønt fjúka
Drive gjennom lufta
Gneistane fyk
Vegen har foke att
Fare fort eller brått; renne
Guten fauk i veg
Fyke opp
Han fauk på meg
Så fillene fyk
Vilt og styrlaust
Slåst så fillene fyk
Politikarane kranglar så fillene fyk
fly
Fuglen fyk høgt
Fyke med fly