wordify
bokmålsordboka
ful
ADJEKTIV
Norrønt fúll, egentlig ‘stinkende, uren’
lur, slu, utspekulert
Et fult blikk
En ful fyr
sint
Være ful (på noen)
fuling
SUBSTANTIV
Ful person, luring
fullgjødsel
SUBSTANTIV
Varemerke
kunstgjødsel med nitrogen, fosfor og kalium, framstilt av Norsk Hydro
fullkommenhet
SUBSTANTIV
Det å være fullkommen; perfeksjon
Beherske noe til fullkommenhet
nynorskordboka
ful
ADJEKTIV
Norrønt fúll ‘stinkande, urein’
lur, sløg, utspekulert; falsk
Fule folk
Fule auge(kast)
Glane, le fult
vanskeleg, flokete, motskapa
Ein ful knute
Eit fult føre
sannsynleg
Det er fult (for noko) (det er truleg (at noko hender el. er tilfellet))
sint
Vere ful på nokon for noko
uvenleg, uvennleg
Vere ful med el. ved nokon
brunstig
Katta, bikkja er ful el. lauper ful el. flyg ful
fulas
SUBSTANTIV
fuling
fulheit
SUBSTANTIV
fulskap
Gjere noko av fulheit
fuling
SUBSTANTIV
Ful person; særleg: luring, sløging