wordify
bokmålsordboka
front
SUBSTANTIV
Fra fransk, fra latin ‘panne’
forside, fasade
Husets front
Bilene kolliderte front mot front
Med front mot
Vendt mot
Fremste linje av en hær; til forskjell fra flanke og rygg
Rykke fram på bred front
Kjempe på vikende front
Ha front mot
Være rettet mot; være i angrep mot
På vikende front
På defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
Epidemien er på vikende front
Aksjonsgruppe
Danne en front mot
Gjøre felles front mot
skillelinje mellom to luftmasser
Som etterledd i ord som:
kaldfront, polarfront
Område med krig, fremste linje i kamp
Kjempe ved fronten
Som etterledd i ord som:
østfront, austfront
område, felt, sektor
På den sosiale fronten
frontalangrep
SUBSTANTIV
Angrep mot fiendens fremste linje
I overført betydning: kraftig angrep
Opposisjonen gikk til frontalangrep på lovforslaget
frontalitet
SUBSTANTIV
Det at noe blir sett forfra
frontangrep
SUBSTANTIV
frontalangrep
nynorskordboka
front
SUBSTANTIV
Frå fransk, frå latin ‘panne’
framside
Fronten på huset
Kollidere front mot front
Med front mot
Vendt mot
Fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
Kjempe på brei front
På vikande front
Ha front mot
Vere retta mot; vere eit åtak på
På vikande front
På defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande
(personar i ein) samla (motstands)aksjon
Gå til samla front mot noko
Danne ein front mot noko
Skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
Som etterledd i ord som:
kaldfront, polarfront
Område der hærar kjempar mot kvarandre; krigssone
Vere ved fronten
Kjempe på to frontar
Som etterledd i ord som:
vestfront, austfront
Område for verksemd eller liknande; felt, sektor
På den sosiale fronten
frontalitet
SUBSTANTIV
Det at noko blir sett forfra
frontalåtak
SUBSTANTIV
åtak mot fremste linja hos fienden
I overført tyding: kraftig åtak
Gå til frontalåtak på planen
frontavsnitt
SUBSTANTIV
Skiljelinje; front
Det opna seg eit nytt juridisk frontavsnitt