wordify
bokmålsordboka
frister
SUBSTANTIV
Av friste
Person eller vesen som frister noen, særlig til noe galt eller dårlig
Den djevelske fristeren
frist
SUBSTANTIV
Norrønt frest nøytrum
Tidsrom som noe må gjøres i
Ha frist til 1. mai
Få en ukes frist
Fristen er for kort
Tidspunkt som noe må gjøres innen; deadline
Mandag er siste frist for innlevering
Sette en frist
friste, freste
VERB
Norrønt freista
Gjøre et forsøk på noe; forsøke, prøve
Friste lykken
friste
VERB
Norrønt freista
Gi eller forårsake lyst til noe; virke forlokkende; lokke
Du frister meg over evne
Jeg fristes til å ta hevn
Maten frister meg ikke
Sette på prøve; lokke til å synde; utfordre
Slangen fristet Eva
Jesus ble fristet i ørkenen
Friste skjebnen
nynorskordboka
frist
SUBSTANTIV
Norrønt frest nøytrum
Tidsrom som noko må gjerast i
Ha frist til 1. mai
Du skal få ei vekes frist
Dei sette ein kort frist
Tidspunkt som noko må gjerast innan
Fristen for innlevering er sett til måndag
Levere innan fristen