wordify
bokmålsordboka
fres
SUBSTANTIV
Av fransk fraise ‘noe krøllete’; jamfør frese
Roterende skjæreverktøy med flere skjær til arbeid i metall eller tre; freser
fres
SUBSTANTIV
Norrønt fræs femininum; av frese
Det å frese, fresing; sprut når noe freser
Livlig aktivitet; driv, futt, fart
Få fres på noe
Få opp fresen
Det er ikke noe fres over henne lenger
Gå for full fres
fresemaskin
SUBSTANTIV
verktøymaskin med fres for behandling av metall eller tre
freser
SUBSTANTIV
Av frese
Roterende skjæreverktøy med flere skjær til arbeid i metall eller tre; fres
Motordrevet redskap med roterende tromler, skovlhjul eller lignende til for eksempel å bearbeide jord eller rydde snø
Som etterledd i ord som:
jordfreser, snøfreser
Fagarbeider som bruker fres
nynorskordboka
fres
SUBSTANTIV
Av fransk fraise, ‘noko krølla’; jamfør frese
Roterande skjereverktøy med mange egg til arbeid i metall eller tre; fresar
fres
SUBSTANTIV
Norrønt fræs femininum; av frese
Det å frese; sprut når noko freser
Fresen står
Livleg aktivitet; driv, futt, fart
Få fres på noko
Gå for full fres
fresar
SUBSTANTIV
Av frese
Roterande skjereverktøy med mange egg til arbeid i metall eller tre; fres
Roterande maskin brukt til dømes til å arbeide jord eller rydde snø med
Som etterledd i ord som:
jordfresar, snøfresar
Fagarbeidar som bruker fres
freske, fresko
SUBSTANTIV
Frå italiensk ‘frisk’
Målarstykke måla med vassfargar på våt kalkvegg; jamfør al fresco