wordify
bokmålsordboka
forville
VERB
Fra lavtysk; av for- og vill
Føre på avveier, villede; forderve moralsk
Han forviller ungdommen
Forville seg
gå seg bort, fare vill; havne på feil sted
Elgen forvillet seg inn på golfbanen
Vi forvillet oss inn på bøttekottet
Hun forvillet seg inn i et ekteskap
Om dyr og planter: bli vill (etter å ha vært tam eller dyrket)
Plantene forviller seg fra hagene
nynorskordboka
forvilla
ADJEKTIV
forvirra, fortapt; som har gå seg bort
Han lullar seg inn i forvilla førestellingar
Ho såg inn i dei forvilla auga
Ein forvilla italiensk turist
Om planter og dyr: som før har vore dyrka eller tamme, men som no finst vilt i naturen
Villaksen er truga av forvilla oppdrettslaks
Linplanta kan ein enkelte stader finne forvilla
forville
VERB
Frå lågtysk; av for- og vill
Føre vill, villeie; forderve moralsk
Forville nokon
Forville hugen
Forville seg
gå seg bort, fare vill; hamne på feil stad
Sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
Vi forvillar oss uti myrområde
Ho har forvilla seg inn i feil yrke
Om dyr og planter: bli villr å ha vore tam eller dyrka)
Krokusen har forvilla seg frå gamle hagar