bokmålsordboka
fortapt
ADJEKTIV
I religiøst språk: som er skilt fra Gud
Gå fortapt
I bibelspråk: bortkommen
Den fortapte sønn
Som det ikke er håp for; ferdig
Uten vann er vi fortapt
Gjør du det, er du fortapt
Nå er han fortapt
Fortapt i
Veldig opptatt av noe eller noen
betatt av
Jeg er helt fortapt i ham
Fortapt i minner
Kjenne seg fortapt i storbyen
fortapt i
Veldig opptatt av noe eller noen; betatt av
Jeg er helt fortapt i ham
Fortapt i minner
Se: fortapt
fortape
VERB
Av for-
Sjelden: miste, forspille
Fortape retten til noe
Fortape seg i
Fordype seg i, bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet
Fortape seg i detaljer
Fortape seg i drømmer
nynorskordboka
fortapt
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av fortape
I religiøst mål: som er skild frå Gud
Gå fortapt
Fortapt i
Sterkt oppteken av nokon eller noko
Fengsla av
Eg er heilt fortapt i henne
Fortapt i eigne tankar
Som det ikkje er von for; ferdig
Laget er fortapt i 1. divisjon
Han såg fortapt på henne
fortapt i
Sterkt oppteken av nokon eller noko; fengsla av
Eg er heilt fortapt i henne
Fortapt i eigne tankar
Sjå: fortapt
fortape
VERB
Fortape retten sin
Fortape seg i
Bli (for) sterkt oppteken av
Fortape seg i minne
Fortape seg i detaljar