wordify
bokmålsordboka
forvaring
SUBSTANTIV
Det å forvare, ta vare på
Et museum er mer enn forvaring av gjenstander
arrest
Politiet tok bilen i forvaring
Den siktede er grepet og holdes i forvaring
De drapsdømte er satt i fengslig forvaring
I jus: straff uten endelig sluttid for særdeles alvorlig kriminalitet
En som er dømt til forvaring, kan ikke løslates før det er foretatt en ny rettslig vurdering
Den siktede ble dømt til forvaring i minimum sju år
forvaringsdom
SUBSTANTIV
dom om forvaring
De tiltalte risikerer forvaringsdom
Minstetiden på forvaringsdommen settes til ti år
forvaringsdømt
ADJEKTIV
Som er dømt til forvaring
En forvaringsdømt fange må be om prøveløslatelse
Forvaringsdømte menn
Brukt som substantiv:
Forvaringsdømte må få bedre oppfølging
Den forvaringsdømte ble gitt en sjanse
nynorskordboka
forvaring
SUBSTANTIV
Det å forvare, ta vare på
Forvaring av mat
Mellombels forvaring i ei pappøskje
arrest, det å halde fengsla
Politiet tok våpna i forvaring
Personen vart innsett til fengsla forvaring
I jus: straff utan endeleg sluttid for særs alvorleg kriminalitet
Den sikta vart dømd til forvaring i minimum ti år
forvaringsdom
SUBSTANTIV
dom om forvaring
Aktor la ned påstand om forvaringsdom
Minstetida på forvaringsdommen vart sett til seks år
forvaringsdømt, forvaringsdømd
ADJEKTIV
Som er dømd til forvaring
Fengselet er tilrettelagt for forvaringsdømde kvinner
Brukt som substantiv
Bustader for forvaringsdømde