wordify
bokmålsordboka
fortære
VERB
Fra lavtysk; av for-
Sette til livs; spise opp, konsumere
Rovdyret fortærte byttet sitt
Det ble fortært store mengder brød
etse, tære opp, ødelegge
Jern fortæres av rust
Ilden fortærte alt
fortærende
ADJEKTIV
Som fortærer; drepende, tilintetgjøre; ødeleggende
Fortærende ild
Veldig ergerlig; forbasket, utgjort
Noe så fortærende!
Det var da fortærende at dette skulle skje nå!
Brukt som adverb: svært, veldig
En kan bli så fortærende sint
nynorskordboka
fortære
VERB
Frå lågtysk; av for-
Setje til livs; ete opp, konsumere
Dei fortærer alt dei blir serverte
Rovdyret fortærer byttet sitt
etse, tære opp; øydeleggje
Ilden fortærer alt