wordify
bokmålsordboka
etse
VERB
Av tysk ätzen
La tære eller oppløse
Etse bort kobberet med syre
tære, oppløse
Væsken etset bort belegget
Syren etset seg ned i platen
Brukt som adjektiv
Etsende væske
Få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre; gravere; jamfør etsning
Etse navnet sitt inn i en kopperplate
I overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Ordene etset seg inn i henne
Episoden etset seg fast
etseskade
SUBSTANTIV
Skade fra etsende stoff; jamfør etse
nynorskordboka
etse
VERB
Av tysk ätzen
La tære eller løyse opp
Etse bort noko med syre
Kriminelle som har etsa vekk fingeravtrykka sine
tære, løyse opp
Syra etsar opp metallet
Etse hol i emaljen på tennene
Brukt som adjektiv
Etsande væske
Få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre; gravere
Etse inn bokstavar
I overført tyding: gjere sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Orda etsa seg fast i minnet
etsel
SUBSTANTIV
Norrønt æzli; samanheng med ete; jamfør åtsel
åte for rovdyr
Daudt dyr, kadaver
Skarveleg menneske
etseskade
SUBSTANTIV
Skade frå etsande stoff; jamfør etse