wordify
bokmålsordboka
gravere
VERB
Fra fransk; beslektet med grave
Risse inn bokstaver eller figurer i en hard overflate (glass, metall, tre eller lignende)
Gravere initialer på sølvbestikket
Gravere inn navn i ringen
graveredskap
SUBSTANTIV
Redskap til å grave med
graverende
ADJEKTIV
Av latin gravis ‘tung’; av foreldet gravere ‘tynge, besvære’
Alvorlig, grov
Graverende beskyldninger
Det ble avdekket en rekke graverende feil
graver
SUBSTANTIV
Person som utfører grave- og vedlikeholdsarbeid på kirkegård
Være ansatt som graver
Brukt som etterledd i sammensetninger: person som driver med graving
nynorskordboka
gravere
VERB
Frå fransk; samanheng med grave
Risse inn bokstavar eller figurar i ei hard overflate (glass, metall, tre eller liknande)
Gravere inn namn i ringen
gravereiskap
SUBSTANTIV
Reiskap til å grave med