bokmålsordboka
fortvile
VERB
Fra lavtysk; av for- og tvile
Oppgi håpet; bli fortvilet, resignere
Hun fortvilte over situasjonen
Ikke fortvil!
fortvilelse
SUBSTANTIV
Fortvilet tilstand, sorg
Til min store fortvilelse
Drive noen til fortvilelse
fortvilet, fortvila, fortvilt
ADJEKTIV
Et fortvilet rop om hjelp
Kjempe fortvilet
Ikke se så fortvilet ut
Svært vanskelig, umulig
Situasjonen er fortvilet
nynorskordboka
fortvile
VERB
Frå lågtysk; av for- og tvile
Gje opp vona; bli eller vere fortvila
Ikkje fortvil!
Han fortvilte over situasjonen