wordify
bokmålsordboka
betro
VERB
Fra lavtysk
Overlate ansvar for noe
Bli betrodd vervet som kasserer
Meddele i fortrolighet
Han betrodde henne sine innerste tanker
Betro seg til
Snakke ut i fortrolighet
Hun betrodde seg til meg
Gå til ordforklaring for "betro"
betroelse
SUBSTANTIV
Noe som en betro til noen
åpenhjertige betroelser
Gå til ordforklaring for "betroelse"
betrodd
ADJEKTIV
Av betro
ansvarsfull
En betrodd stilling
En betrodd medarbeider
Gitt i forvaring; deponert
Betrodde midler
Gå til ordforklaring for "betrodd"
betro seg til
Snakke ut i fortrolighet
Hun betrodde seg til meg
Se: betro
nynorskordboka
fortru
VERB
Jamfør tru
Ha tiltru til
Brukt som adjektiv:
Den mest fortrudde mannen i bygda
Overlate ansvar for noko
Fortru nokon nøklane sine
Eit arbeid dei har fortrudd til han
Fortelje i trumål
Fortru nokon ein løyndom
Fortru seg til nokon
fortrulegheit
SUBSTANTIV
tillit, tiltru
Dei har stor fortrulegheit med kvarandre
I fortrulegheit
I løynd, ikkje allment kjend
Snakke om noko i all fortrulegheit
fortruleg
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Merkt av gjensidig tillit; tillitsfull, nær, intim
Dei er fortrulege vener
Ha ein fortruleg samtale
Brukt som substantiv:
Mennene er hans fortrulege
Kjend med; inne i, van med
Gjere seg fortruleg med forholda
Eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
Som ikkje skal gjerast vidare kjent; hemmeleg, konfidensiell
Fortrulege dokument