bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk
Overlate ansvar for noe
Bli betrodd vervet som kasserer
Meddele i fortrolighet
Han betrodde henne sine innerste tanker
Betro seg til
Snakke ut i fortrolighet
Hun betrodde seg til meg
SUBSTANTIV
Noe som en betro til noen
åpenhjertige betroelser
ADJEKTIV
Av betro
En betrodd stilling
En betrodd medarbeider
Gitt i forvaring; deponert
Betrodde midler
betro seg til
Snakke ut i fortrolighet
Hun betrodde seg til meg
Se: betro
nynorskordboka
fortru
VERB
Jamfør tru
Ha tiltru til
Brukt som adjektiv:
Den mest fortrudde mannen i bygda
Overlate ansvar for noko
Fortru nokon nøklane sine
Eit arbeid dei har fortrudd til han
Fortelje i trumål
Fortru nokon ein løyndom
Fortru seg til nokon
fortrulegheit
SUBSTANTIV
Dei har stor fortrulegheit med kvarandre
I fortrulegheit
I løynd, ikkje allment kjend
Snakke om noko i all fortrulegheit
fortruleg
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Merkt av gjensidig tillit; tillitsfull, nær, intim
Dei er fortrulege vener
Ha ein fortruleg samtale
Brukt som substantiv:
Mennene er hans fortrulege
Kjend med; inne i, van med
Gjere seg fortruleg med forholda
Eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
Som ikkje skal gjerast vidare kjent; hemmeleg, konfidensiell
Fortrulege dokument