wordify
bokmålsordboka
hemmelig
ADJEKTIV
Dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’, fra lavtysk he(i)mlik ‘som hører hjemmet til’
Som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
De er hemmelig forlovet (forlovet uten å gå med ring ; jamfør ringforlovet)
Holde noe hemmelig
Hemmelig valg, avstemning
Ha en hemmelig avtale
Et hemmelig signalsystem
Et hemmelig rom i kjelleren
Som ikke vises, dulgt
Være hemmelig forelsket i en
Nære et hemmelig hat mot en
Om person:
En hemmelig agent
hemmelighet
SUBSTANTIV
Det å være skjult for uinnvidde
I all hemmelighet
I all stillhet, uten at noen vet om det
Noe som er eller bør være hemmelig
Militære hemmeligheter
Røpe en hemmelighet
Betro noen en hemmelighet
Holde på en hemmelighet
Vi to bør ikke ha hemmeligheter for hverandre (noe å skjule)
Offentlig hemmelighet
Noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
hemmelighetskremmer
SUBSTANTIV
hemmelighetsfull person
hemmelighetskremmeri
SUBSTANTIV
Overdreven, unødvendig hemmeligholdelse
nynorskordboka
hemmeleg
ADJEKTIV
Frå bokmål, dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’, opphavleg frå lågtysk he(i)melik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’
Ikkje open(berra) eller allment kjend, løynleg, løynd, duld; mystisk
Hemmelege planar, tingingar, teikn
Hemmelege gangar
Vere hemmeleg forelska
Halde noko hemmeleg
Ein hemmeleg agent
hemmelegheit
SUBSTANTIV
Det å vere hemmeleg; løynd
Gjere noko i (all) hemmelegheit
Noko som er hemmeleg; løyndom
Dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss to
hemmelegstemple
VERB
Mest i perfektum partisipp:
Hemmelegstempla dokument