bokmålsordboka
fortrinn
SUBSTANTIV
Fra lavtysk opprinnelig ‘skritt framover, rett til å gå foran’; av for-
God egenskap, kvalitet; fordel, pre
Hun har et særlig fortrinn
Indre og ytre fortrinn
Fortrinn og mangler
fortrinnsrett
SUBSTANTIV
Rett til å gå foran; forrett
Benytte fortrinnsretten sin
Gående har fortrinnsrett
fortrinnlig
ADJEKTIV
Det ble løst på fortrinnlig vis
En fortrinnlig lærer
fortrinnsberettiget, fortrinnsberettiga
ADJEKTIV
Med rett til å gå foran
Være fortrinnsberettiget til noe
De var fortrinnsberettigede til samme stilling
nynorskordboka
fortrinn
SUBSTANTIV
Frå lågtysk opphavleg ‘steg framover, rett til å gå føre’; av for-
Eigenskap, gode; føremon, føremonn
Han har eit naturleg fortrinn
Fortrinn og manglar
fortrinnsrett
SUBSTANTIV
Med rett til å gå framfor; førerett
Nytte fortrinnsretten sin
Syklar har fortrinnsrett
fortrinnsvis
ADVERB
Først og fremst; helst; særleg
Aktiviteten skal fortrinnsvis vere av fagleg art