wordify
bokmålsordboka
fortegn
SUBSTANTIV
Av for-
I matematikk: tegnene + og – brukt foran tall for å markere positiv eller negativ verdi
I musikk: tegn som forhøyer eller senker en tone et halvt trinn
I overført betydning: benevnelse; karakter
Med motsatt fortegn
Med negativt fortegn
fortegnelse
SUBSTANTIV
Av fortegne
liste, oversikt register
Oppta fortegnelse over noe
fortegning
SUBSTANTIV
Av for-
Fordreid framstilling, karikatur
En temmelig grov fortegning av virkeligheten
fortegne
VERB
Fra tysk; av for- og tegne
skildre, tolke uriktig, karikere
De fortegner og forvrir situasjonen
Brukt som adjektiv
Gi et fortegnet bilde av noe
nynorskordboka
forteikn
SUBSTANTIV
Av for-
I matematikk: teiknet + eller – føre tal for å seie om verdien er positiv eller negativ
I musikk: teikn i notar for å vise at tonen det gjeld, skal høgjast eller lægjast eit halvt steg
I overført tyding: karakter; nemning
Med motsett forteikn
Med positivt forteikn
forteikning
SUBSTANTIV
Fordreid framstilling; karikatur
Ei grov forenking og forteikning
forteikne
VERB
Frå tysk; av for- og teikne
Gje ei skeiv framstilling av; skildre gale; karikere
Han forteiknar og deformerer motivet
Brukt som adjektiv
Gje eit forteikna bilete av noko