wordify
bokmålsordboka
karikatur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk ‘overlessing’; jamfør karikere
Framstilling (tegning, film eller lignende) der typiske trekk ved den eller det som framstilles, er overdrevet eller forvrengt på en satirsk eller komisk måte; jamfør parodi
Tegne karikaturer
Hele filmen ble en karikatur
Forvrengt motstykke av noe eller noen
Drive noe ut i karikaturen
karikaturtegner
SUBSTANTIV
Person som tegner karikatur
karikaturtegning
SUBSTANTIV
Tegning som er en karikatur
nynorskordboka
karikatur
SUBSTANTIV
Gj fr.; frå it. ‘overlessing’; jamfør karikere
Framstilling (teikning, film eller liknande) der typiske trekk blir overdrevne eller forvrengde på ein satirisk eller komisk måte; jf parodi
Teikne karikaturar
Forvrengt motstykke av noko eller nokon
Vere sin eigen karikatur
karikaturteiknar
SUBSTANTIV
Person som teiknar karikatur
karikaturteikning
SUBSTANTIV
Teikning som er ein karikatur