wordify
bokmålsordboka
forsoner
SUBSTANTIV
Særlig i religiøst språk: noen som forlik
Kristus, vår forsoner
forsone
VERB
Fra lavtysk; av for- og sone
Bli enige, komme overens; forlike
Ektefellene ble forsonet
Forsones med søsknene sine
Brukt som adjektiv
Holde et forsonende innlegg
En forsonende samtale
Forsone seg med
Slå seg til ro med
Avfinne seg med, akseptere
Forsone seg med skjebnen sin
nynorskordboka
forsonar
SUBSTANTIV
Særleg i religiøst språk: nokon som forsone
Kristus, vår forsonar
forsone
VERB
Frå lågtysk; av for- og sone
Bli samde, kome overeins; semje, forlike
Brukt som adjektiv
Halde eit forsonande innlegg
Ei forsonande samtale
Forsone seg med
Slå seg til ro med
Finne seg i, akseptere
Forsone seg med lagnaden