wordify
bokmålsordboka
forsamling
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; jamfør samle; av foreldet forsamle
Valgt myndighet; ting, parlament
Lovgivende forsamling
Folkevalgt forsamling
Som etterledd i ord som:
grunnlovsforsamling, nasjonalforsamling, riksforsamling
Samling av folk, særlig til møte
Forlate forsamlingen
Tale til forsamlingen
Få forsamlingen med seg
Like seg best i små forsamlinger
En taus forsamling
En broket forsamling
forsamlingshus
SUBSTANTIV
Hus der folk samles til forskjellige aktiviteter
Bygge forsamlingshus
Samle inn penger til et forsamlingshus
forsamlingsfrihet
SUBSTANTIV
Menneskerettighet som erklærer retten til å møtes i forsamlinger
Forsamlingsfriheten er lovfestet i grunnloven
forsamlingsrett
SUBSTANTIV
Menneskerettighet som erklærer retten til å møtes i forsamlinger
Forsamlingsretten er grunnlovsfestet
nynorskordboka
forsamling
SUBSTANTIV
Frå l.ty.; av forelda forsamle; jf samle
Vald styresmakt; ting, parlament
Lovgjevande forsamling
Folkevald forsamling
Som etterledd i ord som:
folkeforsamling, grunnlovsforsamling, nasjonalforsamling, riksforsamling
Folk som er samla, særleg til møte; folkehop
Tale til forsamlinga
Forlate forsamlinga
Få forsamlinga med seg
Like seg best i små forsamlingar
Ei livleg forsamling
Ei brokete forsamling
forsamlingshus
SUBSTANTIV
Hus til å ha møte og tilstellingar i
Byggje forsamlingshus
Samle inn pengar til eit forsamlinghus
forsamlingsfridom
SUBSTANTIV
Menneskerett som erklærer retten til å møtast i forsamlingar
Forsamlingsfridom er lovfesta i grunnlova
forsamlingsrett
SUBSTANTIV
Menneskerett som erklærer retten til å kome saman i forsamlingar
Forsamlingsretten er grunnlovsfesta