wordify
bokmålsordboka
forlokke
VERB
Fra ty.; av for- og lokke
Lure eller friste til å gjøre (noe); lokke, narre, forføre
Han lot seg ikke forlokke
forlokkende
ADJEKTIV
Som lokker eller frister; fristende; innbydende, tillokkende, fristende
Et forlokkende tilbud
Det forlokkende ved planen
Det virket ikke særlig forlokkende
nynorskordboka
forlokke
VERB
Frå ty.
Lure eller freiste til å gjere (noko); lokke, narre, forføre
Bli forlokka av store lovnader