wordify
bokmålsordboka
forlatt
ADJEKTIV
Som noen har reist fra (eller sviktet); alene, aleine, ensom
Kjenne seg ensom og forlatt
Et forlatt skip
Stranda lå øde og forlatt
forlate
VERB
Fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for-
Dra bort fra; slutte med (å følge)
Forlate stedet
Han forlot kone og barn
Til slutt måtte kapteinen forlate skipet
Etter skandalen forlot hun politikken for godt
I eldre bibelspråk: tilgi
Forlat oss vår skyld!
Forlate seg på
Være sikker på
Stole på
Det kan du forlate deg på!
nynorskordboka
forlaten
ADJEKTIV
Som nokon har reist ifrå (eller svikta); aleine, åleine, einsam
Forlatne hus
Kjenne seg einsam og forlaten
Det stod ein forlaten koffert på perrongen
forlate
VERB
Frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for-
Fare bort frå; slutte med (å følgje)
Forlate bygda
Kome tilbake til huset akkurat slik ein forlot det
Ikkje forlat meg!
Forlate planen
Forlate det politiske synet sitt
I eldre bibelspråk: tilgje, tilgi
Forlat oss vår skuld!
Forlate seg på
Vere viss på
Lite på
Det kan du forlate deg på at eg skal!