wordify
bokmålsordboka
forfall
SUBSTANTIV
Fra tysk; av forfalle
Det å forfalle; tilbakegang, dekadanse
Gården er i forfall
Moralsk forfall
forfallsdag, termin
Betale ved forfall
forfall
SUBSTANTIV
Norrønt forfall, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘inntruffet hending’; av forefalle
(grunn for) fravær; avbud
Ha lovlig forfall
Melde forfall
forfallsdag
SUBSTANTIV
Dag for forfall
forfallstid
SUBSTANTIV
Tid preget av forfall nedgangstid
Tidspunkt for forfall forfallsdag
nynorskordboka
forfall
SUBSTANTIV
Frå tysk; av forfalle
Det å forfalle; nedgang, tilbakegang; dekadanse
Vere i forfall
Moralsk forfall
Siste betalingsfrist; termin
Betale ved forfall
forfall
SUBSTANTIV
Norrønt forfall, frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘inntreft hending’
(grunn til) fråvære; avbod
Melde forfall til møtet
forfallsdag
SUBSTANTIV
Dag for forfall
forfallstid
SUBSTANTIV
Tid med forfall nedgangstid
Tidspunkt for forfall forfallsdag