wordify
bokmålsordboka
forfalle
VERB
Fra lavtysk; av for-
Bli dårligere på grunn av vanstell; gå tilbake; ødelegges
La kroppen sin forfalle
Huset har forfalt
åndslivet forfalt
Forfalle til
Bli avhengig av
Forfalle til drikk og svir
Skulle betales
Lånet forfaller 1. april
Brukt som adjektiv
Forfalte renter
forfallen
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av forfalle
falleferdig
Et forfallent hus
ødelagt av rusmidler eller lignende
Et forfallent menneske
Med utgått betalingsfrist
Forfalne renter
forfalle til
Bli avhengig av
Forfalle til drikk og svir
Se: forfalle
nynorskordboka
forfalle
VERB
Frå lågtysk; av for-
Bli dårlegare på grunn av vanstell; gå tilbake; øydeleggjast
La kroppen forfalle
Huset forfell
Forfalle til
Bli avhengig av
Ha frist for betaling; gå ut
Betale i god tid før fristen forfell
forfallen
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av forfalle
Vanskjøtta, ustelt, til nedfalls
Forfalne hus
øydelagd av rusmiddel eller liknande
Med utgått betalingsfrist
Forfalne rekningar
forfalle til
Bli avhengig av; Sjå: forfalle